Hva er riktig å gjøre?

Har du noen gang vært i en situasjon, der du må ta et valg og det er vanskelig å ta det riktige? Der du har flere muligheter med både ulemper og fordeler, men vet ikke hvilke som får de beste virkningene og er etisk og moralsk riktige? Tenk deg om. Det er ikke alltid en løsning som vil bli helt perfekt, men det finnes alltid løsninger som er bedre enn andre. I denne oppgaven skal jeg nettopp ta for meg dette med vanskelige valg, sette meg inn i en problemstilling og bruke de etiske modellene til å komme frem til mulige løsninger og min egen mening/ hva jeg ville gjort.

Fra 1969- 1989 var 100 000 mennesker såkalte informanter, eller uoffisielle medarbeidere i Stasi. Deres jobb var å overvåke folk i deres omkrets og rapportere til Stasi om personer som kunne virke truende for regimet. Ikke bare voksne,men også barn og eldre kunne bli angitt, og en rekke informanter kunne angi både venner og familie. 73 % av informantene samarbeidet frivillig med Stasi, 27 % gjorde det for penger, 6 % meldte seg frivillig. 4 % ble medlemmer ved tvang, og samme prosentandel visste ikke engang at det var Stasi de hjalp. De trodde heller det var CIA, eller en fransk etterretning. Informantene hadde en plikt til å sende regelmessige rapporter til Stasi der de ble arkivert. Ikke alle  rapportene var like viktige og derfor, i følge Stasi- forsker Helmut Müller-Enbergs, innførte de et graderingssystem der den beste informasjonen fikk best karakter.

Problemstilling: Du lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Du har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn på Universitetet i Berlin. Så sier imidlertid Stasi sier at du må bli informant for dem ellers vil ikke din datter få plassen på universitetet.

Mer av oppgaven her

Står du fast i dette problemet, har du hovedsakelig to valg. Du kan velge å takke nei til Stasi, og unngå å bli en av deres informanter. Ser man konsekvens etisk på denne saken vil du spare mange uskyldige eller mistenkte mennesker å bli satt i fengsel og straffet. Tenker du pliktetisk vil dette også være en ganske god løsning, siden du skal behandle andre som du vil behandle deg selv. På den annen side vil ikke din datter ha mange muligheter foran seg pga. hun ikke kom inn på universitetet. At hun ikke får en god nok utdanning kan føre til at hun ikke får jobben hun vil ha, og i verste fall ingen jobb i det hele tatt. Ingen forelder ville ønsket sitt barn en slik framtid, og jeg ville hatt skyldfølelse i lang tid framover.

Den andre løsningen er selvfølgelig å bli med i Stasi som informant og sikre din datter en plass på universitetet. Det vil være det beste for din datter, og du lar hennes utdanning komme først. Denne muligheten er selvfølgelig ikke perfekt den heller. Du kan risikere at folk du angir blir fengslet, noe som er galt pliktetisk. Dette handler også om din stilling i samfunnet. Angir du andre for en handling de er helt uskyldige i, vil det være moralsk feil. Et annet dilemma man kan tenke seg hvis man velger denne valgmuligheten, er at det også kan være vanskelig for datteren din om hun finner ut i ettertid at du har vært informant i Stasi.

Folk har forskjellige meninger. Det er en selvfølge er at alle ikke ville kommet fram til den samme løsningen, selv om situasjonen er den samme. Hadde jeg vært i denne situasjonen ville jeg tenkt på en måte der jeg handlet pliktetisk riktig, og konsentrert meg om konsekvensene av valget jeg tok. Ikke bare min egen datter, men også menneskene jeg kunne angitt til Stasi som i verste fall kunne blitt arrestert. Jeg ville valgt å bli informant i Stasi, men holdt en “lav profil”. Sørget for at informasjonen jeg ga dem ikke var brukbar for Stasi, og datteren min ville i tillegg få plass på universitetet. Om det ville fungert, er jeg ikke sikker på, men hadde jeg vært forsiktig nok er det klart det kunne gått bra. Min samvittighet ville på denne måten vært en smule lettere, selv om det at jeg var en informant for Stasi, ikke ville vært noe jeg var stolt av. For som sagt; når du står i et dilemma der du har flere valgmuligheter finnes det som regel ikke en mulighet som er helt perfekt, men det finnes løsninger som er bedre enn andre.

Kilder:

http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/stasi/historie/spionasje/inneriks/18310762/

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4234402.ece

http://snl.no/Stasi

http://www.skoleforum.com/stiler/saeroppgave/det.aspx?id=3203
http://romerike.no/-/sandbox/archive/4242_romerikes-blad?tag=historiske&ref=mst
Horisonter 10, Gunnar Holth og Kjell Arne Kallevik

Bilde:

http://neitilbom.com/

The Korean War

The korean war was a conflict between the communists and the anti- communists in the 1950's. many soldiers and civilians were killed and more than 15 nations were involved.

At the end of world war two, Korea was shared between the U.S ( South- Korea) and the Soviet Union ( North Korea), and in 1948 governments were established. The republic of Korea in the south, and the communistic norhern part named "The people's democratic republic of Korea."
The relation between these two parts soon became tense, and at the 25th of june 1950, North Korea sent troops into the south. The U.S diden't like this at all and they commanded the north- Korean forces to withdraw.When the situation did not inprove, president Truman made the use of American sea, land and air forces leagal. Hardly a week later the forces of 15 members of the united nations were set under U.S command, and General Douglas McArthur was appointed by the president to lead them.

In the beginning of the war, during the first weeks, North Korean forces had a solid acquiring. They managed to drive both a small part of the American forces and the South Korean Army to the southeast tip of Korea, an area called Busan already by september the 10th. But then, five days later on september the 15th, the U.S forces landed at Incheon, on the west coast. The anti- communist forces recovered and at October the 19th the North Korean capital, Pyongyang was captured. Five days later they almost drove the North Korean forces to the Yalu River. This river symbolized the border against China. At this stage of the war, everything seemed promising for the anti- communist forces, and General McArthur even planned a new offensive, but then something really unexpected happend.The Chinese communists joined the North Korean forces and performed a counterattack. This was a new turningpoint in the war, and in january 1951 the communists regained control by taking over Seoul, the South Korean capital.

Months of fighting went on. General Douglas McArthur wanted another offencive and criticized the U.S policy, which resulted in president Truman replacing him with General Matthew B. Ridgway. When he started at June the 10th, he immediately began to negotiate regarding the cease- fire. His wishes did not come through, and they continued the fights in Korea, although they were not as devastating as earlier.

When Dwight D. Eisenhower became president in 1953, the war was close to an end. The unpopularity of the war had been going on for a while in America and played an important role in Eisenhowers presidential victory. After a lot of discussions he finally succeeded in ending the war at june the 27th, almost exactly 3 years after the beginning of the war. An agreement was signed. The war was over, and in total 2.5 million civilians were killed or wounded, 1550.000 of these came from North Korea.


Sources:

• http://www.infoplease.com/encyclopedia/korean+war
• http://no.wikipedia.org/wiki/Dwight_D._Eisenhower

Pictures:

• http://www.google.no/imgres?q=the+korean+war&um=1&hl=no&sa=N&tbm=isch&tbnid=cFnmqUUgVW6HvM:&imgrefurl=http://www.anunews.net/blog/%3Fcat%3D439&docid=4CBqeTU63WtjCM&w=230&h=239&ei=mv1oTvu2BI36sgbR5JGbAg&zoom=1&iact=hc&vpx=597&vpy=92&dur=368&hovh=191&hovw=184&tx=126&ty=139&page=1&tbnh=137&tbnw=130&start=0&ndsp=25&ved=1t:429,r:3,s:0&biw=1280&bih=683

The Vietnam War- Testinlegg

The Vietnam war lasted from 1954- 1975. During these years, more than 3 million people lost their lives, and according to "History. com", more half of them were vietnamese civilians.